Min fremtidige hverdag

Nå som det kun går i spanskundervisning er det viktig å se litt fremover. Og det er det god grunn til. Organisasjonen jeg jobber for, Misjonsalliansen, står for et meget bra arbeid, og med utallige resultater som viser forandra liv. Da tenker jeg ikke først og fremst på at de har sett Lyset(Jesus), men at de har fått et håp og muligheter til en fremtid.

Fotballprosjektet er et godt eksempel på akkurat det. I prosessen før prosjektet startet gikk Misjonalliansen rundt og spurte etter behovet blant folk. Av mange behov, var en gjenganger tilbud om fotballtrening. I Ecuador er det fotball som er sport. Det er stort og "alle" gjør det. Det er vanlig å sende ungene sine på fotballskoler for å gi de de beste mulighetene. Disse skolene drives av storklubber eller private og er dyre. Med fotballprosjektet til Misjonsalliansen gir en ungene i slummen mulighet til å gå på fotballskole, en stor drøm for mange. En liten månedspris, men sammenliknet med de andre skolene koster et år på Misjonsalliansens fotballskole, like mye som en måned på de andre skolene. Og summen er noe de fleste absolutt klarer å betale. Inntektene av dette går til å dekke de lokale trenerne.

For øyeblikket har Misjonsalliansen 2 baner som brukes, og når jeg begynner(begynnelsen av februar) å jobbe er den tredje klar. Og her er det geniale. Istedenfor å ta ungene ut fra der de bor og hører til, er banene bygget midt mellom husene deres. Banen blir en plass for trening og et nytt samlingssted for det lokale området. Banen tilbyr en positiv og sunn aktivitet og et mye bedre alternativ en det som fort blir alternativet(gjenger, kriminalitet, dop, alkohol...)

Skolen er delt inn i aldersgrupper og kommer 2-3 ganger i uka for trening. For øyeblikket er det 400 unger som deltar, noe som vil øke når den nye banen med større kapasitet åpnes. Ecuadorianske trenere er ansatt og har ansvar for treningen. Jeg som voluntør vil være med å assistere treneren og gjøre mitt for å skape en god stemning. Etter hvert kan jeg sikkert bidra litt mer. Språket er jo en utfordring, men jeg får ihvertfall være med å bidra med hele meg og gi noe jeg tror jeg kan videre.

Det fine med fotballvoluntør er at en får en sjelden mulighet til å bli kjent med de lokale på en spesiell måte. Jeg håper at dere kan få lese blogginnlegg i fremtiden der jeg kan fortelle om nettopp dette.

"Helt rått! Fantastisk. Spennende. Utfordrende. Masse glede," er Trond (tidenes voluntør og tidligere fotballvolentør) karakteristikk av å jobbe på banene. Og etter at Oddvar Bjerkreim(misjonæren med ansvar for prosjektet) viste oss rundt på banene, satt jeg igjen med en meget god følelse. Det er jammen rett at jeg er her! Å kjenne atmosfæren og se det yra av liv på banen var en drøm. Samtidig, ved første øyekast, så jeg at der, der, og der, ja der og der, der var det en som hadde "det". Jeg gleder meg.

_kristian

Mi nuevos amigos