Da er Kristian tilbake på norsk jord. Fra 7. januar til 13. juni 2008 var han i Ecuador. Et land som har gitt gutten masse opplevelser, inntrykk og erfaringer. Et land som har en fantastisk natur, vakre steder, et varmt og gjestfritt folkeslag. Jeg har møtt mennesker som har et helt ulikt utgangspunkt enn meg. Jeg har blitt enda mer takknemlig for at jeg kommer fra Norge og alt det jeg har.
Det er godt å være tilbake i Norge. Å se familie, venner og andre mennesker jeg er glad i. Rart også, for på andre siden av kloden lever det mange mennesker som jeg har rukket å bli glad i. Type ambibalent.
Men har også lært mye av Ecuador. Det å glede seg over det lille en har, enn hele tiden lengte etter noe mer. De nære båndene i familiene. Hvor mye de smiler, den naturlige utstrålingen hos mennesker. Sett hvordan folk med lite bryr seg om de rundt seg. Et eksempel for resten av mitt liv.
Jeg har jobbet for en kristen organisasjon som gjør et viktig arbeid. Som ønsker rettferdighet. Som ønsker å se hele mennesker får bedre liv. Derfor gir Misjonsalliansen mennesker muligheter for å utrette nettopp dette. Flere får tilbud om utdanning, handicapede får et ansikt, en verdighet, gutter og jenter kan begynne sine drømme og skape glede og resultater sammen igjennom en ball, mennesker kan starte sine egne bedrifter, bygge ut husene, gi barna sine bedre utdannelse igjennom penger fra Misjonsalliansens låneprogrammer.
Hva gjør dette med menneskene? Jo, de skjønner at de kan. Det gir dem en selvfølelse som gjør at de får tro på seg selv, at de kan løfte hodet og stolt si at; ja, jeg vil og nå kan jeg også. Liv blir forandret. Mennesker som opplever urettferdigheten, skjønner at de selv kan gjøre noe med det, gjennom mulighetene Misjonsalliansen er med å gi.
Dette arbeidet har jeg vært med på. Det er jeg stolt over. En viktig periode av livet mitt.
Nå er jeg klar for å gå videre med livet her i Norge. Med oppladede batterier og tanker for hva jeg kan bruke livet mitt til.
Jeg vil takke alle som har fulgt med meg på min reise. Takk for alle hilsninger. Takk for penger. Takk for omtanke og bønner. Dette, med alt det Ecuador har gitt meg, har i sum gitt meg en periode av livet mitt som jeg alltid vil huske, og som har gjort noe med meg.
Med min hjemkomst er denne bloggen også historie. Dette blir siste innlegg fra meg. Nå går livet videre her hjemme. Først en norsk sommerferie, så blir det Oslo fra høsten av. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Takk.
_kristian
Mange herlige unger som jeg har lært mye av, og som jeg har fått lære litt. Så mange smil skal en lete lenge etter.
Mye liv og glede har det vært i løpet av disse måneden. Noe jeg her prøver å vise fotografen. Utallige hyggestunder, reiseopplevelser og møte med mennesker. Alt er nå minner, gode minner!
