Akkurat nå er klokka i Guayaquil:



mandag 16. juni 2008

Vel hjemme...Ecuador farvel....


Da er Kristian tilbake på norsk jord. Fra 7. januar til 13. juni 2008 var han i Ecuador. Et land som har gitt gutten masse opplevelser, inntrykk og erfaringer. Et land som har en fantastisk natur, vakre steder, et varmt og gjestfritt folkeslag. Jeg har møtt mennesker som har et helt ulikt utgangspunkt enn meg. Jeg har blitt enda mer takknemlig for at jeg kommer fra Norge og alt det jeg har.
Det er godt å være tilbake i Norge. Å se familie, venner og andre mennesker jeg er glad i. Rart også, for på andre siden av kloden lever det mange mennesker som jeg har rukket å bli glad i. Type ambibalent.
Men har også lært mye av Ecuador. Det å glede seg over det lille en har, enn hele tiden lengte etter noe mer. De nære båndene i familiene. Hvor mye de smiler, den naturlige utstrålingen hos mennesker. Sett hvordan folk med lite bryr seg om de rundt seg. Et eksempel for resten av mitt liv.
Jeg har jobbet for en kristen organisasjon som gjør et viktig arbeid. Som ønsker rettferdighet. Som ønsker å se hele mennesker får bedre liv. Derfor gir Misjonsalliansen mennesker muligheter for å utrette nettopp dette. Flere får tilbud om utdanning, handicapede får et ansikt, en verdighet, gutter og jenter kan begynne sine drømme og skape glede og resultater sammen igjennom en ball, mennesker kan starte sine egne bedrifter, bygge ut husene, gi barna sine bedre utdannelse igjennom penger fra Misjonsalliansens låneprogrammer.
Hva gjør dette med menneskene? Jo, de skjønner at de kan. Det gir dem en selvfølelse som gjør at de får tro på seg selv, at de kan løfte hodet og stolt si at; ja, jeg vil og nå kan jeg også. Liv blir forandret. Mennesker som opplever urettferdigheten, skjønner at de selv kan gjøre noe med det, gjennom mulighetene Misjonsalliansen er med å gi.
Dette arbeidet har jeg vært med på. Det er jeg stolt over. En viktig periode av livet mitt.
Nå er jeg klar for å gå videre med livet her i Norge. Med oppladede batterier og tanker for hva jeg kan bruke livet mitt til.
Jeg vil takke alle som har fulgt med meg på min reise. Takk for alle hilsninger. Takk for penger. Takk for omtanke og bønner. Dette, med alt det Ecuador har gitt meg, har i sum gitt meg en periode av livet mitt som jeg alltid vil huske, og som har gjort noe med meg.
Med min hjemkomst er denne bloggen også historie. Dette blir siste innlegg fra meg. Nå går livet videre her hjemme. Først en norsk sommerferie, så blir det Oslo fra høsten av. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Takk.
_kristian


Mange herlige unger som jeg har lært mye av, og som jeg har fått lære litt. Så mange smil skal en lete lenge etter.



Mye liv og glede har det vært i løpet av disse måneden. Noe jeg her prøver å vise fotografen. Utallige hyggestunder, reiseopplevelser og møte med mennesker. Alt er nå minner, gode minner!


mandag 9. juni 2008

Gutta i høyden...

Dette er fjellet, vulkanen, Cotopaxi. Strekker seg 5892 m.o.h mot vår fagre sol. Dette var forrige ukes mål. Sammen skulle vi bestiget dette fjellet. Å, for en uke vi har hatt. For å klare dette er avklimatisering veldig viktig. Så vi begynte med noen dager i Ecuadors hovedstad, Quito(ca 2800 m.o.h). Cotopaxi skulle bestiges natt til fredag, og mot den natta prøvde vi oss på to fjell først. 4700 og 5126 m.o.h besteg vi som en forberedelse. Herlige opplevelser!

Så kom natt til fredag. Kl 0100 begynte vi turen oppover. Ja, for det var oppover. Tror nesten det er noe av det mest utmattende jeg har vært med på. En strek vind hjalp ikke til det bedre. Men iherdig gikk vi oppover fjellsiden. I noen vindkast ble jeg kastet rett i bakken, og mange steg var et frem, to tilbake pga vinden. På 5700 måtte vi bare snu, da var det enda to timer til toppen, og med de forholdene som var, var det umulig å komme noe lengere. Så vi måtte snu, uten å ha satt det norske flagget på toppen av Cotopaxi. Synd, men uansett en fantastisk opplevelse og tur!

Nå gjenstår det kun 4-5 dager igjen her i Ecuador. Over 5 måneder har gått i en fei, og du, hva jeg har opplevd. De siste dagene kommer til å gå med til en siste avskjed med mange jeg har blitt kjent med her nede. Pakking er jo en selvfølge. Siste fiksing av ting, og ja, vips, så er jeg tilbake på norsk jord. På lørdag den 14. juni, så står jeg der, på norsk jord. Jeg vil da komme med en liten oppsummering for denne bloggen.

Her skal det nå sies hade bra til mange bra folk....time will show, kanskje ser jeg de igjen?

_kristian


Jeg har ikke vært på Nordpolen, selv om det kan se sånn ut. Tøff? Takk til fetter for et herlig utstyr.

lørdag 31. mai 2008

Min siste dag på jobben.....

Min siste dag ute på banene er over. Rart, vemodig og trist. Vanskelig å si hade til mange gode fjes. Noen ser jeg kanskje igjen, andre ikke. Noen har jeg blitt godt kjent med, andre vet godt hvem jeg er. Mange timer har vi ihvertfall hatt sammen. Og alle har vært gode, og minner som er mer en kun en fotballtrening eller en rund ball.

Det er fantastisk å se tilbake på hva jeg har fått vært med på å oppleve. Så mange forskjellige jeg har fått møte. Hvor mange jeg har sett glede seg over å gå på en fotballskole. Se stolte fedre som stråler som sola når sønnene spiller kamper. Oppleve et engasjement av en foreldreflokk på 30 stk som lager mer liv enn en Tippeligakamp på Briskeby. Se en utvikling hos mange av guttene med fotballen, men også til bedre gutter som tar ansvar. Møte mennesker som med det lille de har også bryr seg om de rundt seg. Se et prosjekt utvikle seg og som kan bli en instutisjon i samfunnet ute i Flor de Bastion(slumområdet). Ja, kan oppsummere i det uendelige(nesten...).

I dag, fredag, er det 2 uker til jeg setter meg på flyet retning kjære Norge. Det blir rart, men også godt å komme hjem igjen. Den kommende uka skal en gjeng av oss nordmenn her nede prøve å bestige Cotopaxi, et fjell, 5897 m.o.h. Det er høyt, og ja, vi skal være forsiktige. Den siste uka går med til å si hade bra på en god måte til alle de bra folka jeg har blitt kjent med her nede. Det kommer mer om inntrykk, opplevelser og oppsummeringer senere. Men et lite pip, og jeg sier bare følg med.....

_kristian

Sammen med noen av gutta fra Tiwinsa. For en gjeng:)