Personlig eiendel meldes savnet

I helga var jeg på et sted som kan være med i samlingen av steder som gir sterke assosiasjoner til Paradis. Og som alle vet var jo Eva og Adam nakne i Paradis helt i begynnelsen. Og jeg, som dem, tenke jo at å være naken på et slikt sted måte jo være helt naturlig, så det måtte prøves ut. I et «Kodakmoment», til ære for fotografen, skulle jeg stå der(senere viste det seg, å gli...) og vise min blanke bakdel, med de idylliske omgivelsene.

Takk og pris merket jeg at buska ikke natrulig ville ned, og måtte virkelig kjempe for å gjøre det «naturlige». I et sjeldent øyeblikk av dårlig timing, gled buska ned, la seg rundt anklene, og ja, der kom dagens største bølge, vælva meg over ende, og ja, tjohei; der slutta den felles historien for badebuska og meg. 

I en blanding av et øyebliks frustrasjon over «hva gjør jeg nå» og en rimelig god lattis, var dette en forfriskende opplevelse fylt med sand, frisk Stillehavsvann og rungende latter fra de andre som ble vitner til dette ufrivillige stuntet. Skal love deg at da var det lov å ha det morsomt på andres bekostning. Denne gangen meg:)

Ellers gleder jeg meg nå. Mamma og pappa kommer rett rundt hjørnet og skal være her i 14 dager. Det skal bli kjekt å vise de arbeidet mitt her nede, Misjonsalliansens arbeidsmåte og mange vakre og ulike steder av landet. De gamle skal få kjørt seg:p

Ønsk meg lykke til....

_kristian 

som bildet viser kommer min redning inn fra venstre flanke....

"Min fiende til det motsatte er bevist"

Dette er Bingo. Bingo og jeg møttes forrige onsdag, Bingo bor like ved Casa Alianza der jeg bor mens jeg er her i Ecuador. I Ecuador er det mange hunder. Mange stygge og mange veldig ekle firbente å se her i Ecuador. Mange ganger har jeg tenkt; «å, den vil jeg helst ikke ha i leggen.» Godt at Bingo ikke er så stygg og ekkel. For Bingo og jeg møttes som sagt forrige onsdag. Og det var vel ikke akkurat «love at first sight». For Bingo han beit meg rett og slett i leggen han. Ja, du leser riktig, han søren meg beit meg i leggen.

Å, for et sjokk, og tidenes kvinnehyl av Kristian! Oki. Dette kan gjøres til en lang historie. Men kort fortalt. Ikke for å være tøff, men det har ikke vært noe spesielt vondt. Allmentilstanden har det ikke vært noe å si på. Men etter å ha sydd de to hullene jeg fikk på leggen, ble det en infeksjon rundt «hullene». Derfor måtte de åpnes, og jeg har fått antibiotika intravanøst i fem dager nå. Jeg ble jo faktisk lagt inn på sykehus, og var der 2 netter. Ellers har rom 8 blitt reneste klinikken på Casa. Har hatt min egen sykepleier i Maria, stort! Og en fantastisk innsats og omsorg, på høyde med mamma. Det er et komplement!

Ellers har alle her vært veldig snille mot meg og behjelpelige. Jeg har vært i gode og trygge hender. Misjonærene som har ansvaret for oss har virkelig stått på, og vi begynner å bli godt kjent etter en del timer sammen. Takk til alle! Og til dere i Norge, det hele er egentlig bare komisk, og alt ordner seg! Selv om ting tar litt tid skal jeg i dag antageligvis få vaksine mot rabies. Antageligvis. Vi er i som sagt i Ecuador, så time will show. Ja, legger med noen bra bilder fra de siste dagene. Kanskje en liten kommentar også....

_kristian

Min venstre legg, etter Bingo hadde forskynt seg. Snakker bitt.

Mine to gode hjelpere. Lege, Cesar, og min personlige sykepleier, Maria.

Gutten utskrevet av Clinic Kennedy. Med en toalettveske full av regninger og blomster:)

Flere som vil ha med seg en del av prosessen. Liten lysten på å dele med meg:p

Skal ikke klage. Det er mye medfølese å få her nede. Det er dette bilde et godt bevis på:)

I like!

Kulturopplevelser! 2 stk faktisk...

Kanskje skrevet om bussene i dette landet før? Men i dag var jeg med på litt av en kjøretur. Bussjåføren bare ga full gass, og bussen ble med. Standaren er jo ikke helt som hverken Mjøsbuss eller Oslo sporveier kan en vel si. For der satt jeg og Andrea i en stor fart. Og i hvilket bråk vi satt i. Det var som at det ikke var en eneste ting på hele bussen som satt fast. Det rista og dura som om alt var løst. Det lo vi godt av!

Kvelden i kveld var vi på kirkebesøk i en menighet på Isla, et slumområde her i byen. Og igjen kom smilet om munnen. Det er nok av episoder med mennesker eller ting som fremkaller et smil her i Ecuador. For der satte de igang med høylytt allsang. Det var jo surt og greit det, men det beste: det hele ble kompet av en herlig gammel mann i blå blazer, og det helt feil. Han klimpra i vei, bom her og bom der....hehe, det var bare å stå der å klappe i 10-15 min å nyte denne opplevelsen, mannen i blå blazer var stor i kveld, og han hadde jeg ikke fått med meg hvis det ikke hadde vært for at jeg er her i Ecuador. Jepp.

_kristian