Påsketur!

Påske! Og i påsken drar en på fjellet. Det tenkte 3 volentører også. Så de satte nesa i retning Parque Nacional Cajas. En nasjonalpark som er kjent for sine mange innsjøer. Den første dagen ble brukt i den hyggelige byen Cuenca. Avklimatisering var på programmet, og det var nødvendig siden vi oppholdt oss på rundt 4000 m.o.h stort sett hele helgen. Men det var herlig! 

Noe lignende Norge. Litt kjølig, faktisk frostrøyk rundt bordet under kortspilling om kvelden. Frisk luft! Kanskje noe av det jeg savner mest med Norge. En god gruppe sunn norsk ungdom som koste seg, og ikke minst; majestetisk natur.

3 dagsturer fikk vi tatt oss i løpet av turen. Forskjellige stier(eller der det var stier), men alle turene fikk vi gjort det vi kom for; være ute i naturen, nyte det, og å bruke kroppen vår. Kjenne på det å jobbe i rundt 4000 m høyde. Funka ikke så verst.

Spesielt. Landet Ecuador har mye å by på, og mye forskjellig. Byen jeg bor i, Guayaquil, er varm og storby. Det var bare en vegg som møtte oss da vi nærma oss byen med bussen på søndag. Da kom vi fra høyden og "kulden", ned en rimelig grei nedstigning på ikke alt for så bra veier. Godt å fått opplevd denne delen av landet også. Skal nok gjentas. Rolig og godt!

Trekløveret på topptur den første dagen. 4285 m.o.h. Sola skinte for oss på toppen.

Helgas høydepunkt. Pisse på 4285 m.o.h med en grei utsikt over vann og fjell, med sola varmenes på ryggen....

En fornøyd gutt, ventende på bussen, etter en helg uten om det vanlige. Nytelse!

God påske!

Ønsker alle en riktig god påske.

Som alle andre drar jeg også på fjellet. Det blir nok en naturopplevelse. Lukter bloggstoff av slikt senere.

Samtidig bare informere om at ukens bloggsak om meg kommer til å være på lamitad.no denne uken. Den dukker nok opp der rundt helga. Så ta en titt der.

Ja, da kommer straks taxien til bussterminalen, sekken står pakket og klar og det gjenstår bare å pusse tennene.

_kristian

Tiden flyr her i Ecuador. Lange dager på jobb, og stadig noe som skjer på kveldene. Derfor var det godt i går kveld, fredag, å bare slappe av helt med en chawarma(libanesisk kebab) rett i nærheten av Casa Alinaza. Bare sitte ned litt....

Mandag var jeg på omvisning i D-MIRO, Misjonsalliansens geniale låneprogram, og som gir fattige en mulighet til å utføre drømmene sine. Og utallige resultater på mennesker som har fått livet forandret med lån fra D-MIRO. I dag har D-MIRO 25 000 lånekunder, og det omfatter rundt 130 000 mennesker her i Ecuador. Det er stort, og tilbakebetalingsprosenten er på 99,7%, som igjen gir nye mennesker de samme mulighetene. Som sagt er dette genialt, og det er ikke bare jeg som synes. Hele verden markerte det ved at  Muhammad Yunus fikk Nobels Fredspris i 2006, med et arbeid basert på de samme tankene. Jeg anbefaler alle å lese mer om D-MIRO på lamitad.no eller på misjonsalliansen.no

Det har vært kommentarer på at det hadde vært fint for både den ene og andre å ta seg en tur til Ecuador. Og det skjønner jeg veldig godt, for et land, og for et arbeid jeg står midt oppi, det er verdt en titt. Gleder meg stort til at mamma og pappa tar turen i slutten av april. Og til andre:

-Gjør en utrolig god innsats!

-Vær med å gi!

-Få andre til å gi!

-Skap et engasjement for noe viktig!

-Støtt et arbeid som gir resultater!

-Og få samtidig muligheten til å selv komme til Ecuador!(eller andre land der Misjonsalliansen jobber).

- Du kan bli en superverver!

-Ja!

Sjekk ut Misjonsalliansens hjemmesider, under "Støtt Misjonsalliansen" , og les deg opp om superverver. Vi snakker tidenes vinn-vinn situasjon.

Da sees vi da,

_kristian

Når en står der våt og kald...

En tanke slo meg her om dagen. Jeg sto ute på banen, i et kraftig regnvær. Banen ble etter hvert flere og flere sølepytter enn grusflekker etter som regnskura spruta ned over oss. Etter den ga seg, sto jeg der; gjennomvåt, kald og med stive brystvorter og så på 12- og 13-åringene spilte kamp. En uttakskamp til laget som skal representere Misjonsalliansen i et seriesystem som begynner nå snart. Så en viktig kamp, og for nesten alle kanskje de første ordentlige kampene de får spille. 

Det var ikke noe å si på innsatsen. Der hev de seg inn i taklinger, noen falt i den største sølepytten, løp og driblet, ballen stoppet i dammene, mål ble det, etterfulgt av jubling og omfandelse av klissvåte lagkamerater....

Det var da tanken slo meg, ganske så hardt....

På et sted der folk bor i bambushus og veiene blir til store elver når regnet strømmer ned fra oven, forhold som selv for jeg som er her har vanskelig for å skjønne, er det mye liv! Det er liv, glede, ferdigheter og et enormt potensial. Og tenk, dette oppleves nå, av meg. Og ja, jeg er på rett på plass!

_kristian

Bursdagsfeiring!

Lørdagskveld var alle voluntørene invitert på bursdag. Lilly, en spansklærer av de skjeldne, fylte år. Hun er en som sagt en sjelden dame, og lager nok av liv rundt seg. Type energisk er vel ordet. Og hun liker oss voluntører. Bruker mye av tiden sin sammen med oss, øver å prate, tar med på kor, ut å handler, inviterer med i kirka, og i går på bursdag. Eksempel på et stort hjerte: til jul hadde hun invitert alle voluntørene hjem på julefeiring. Hjem det vil si; fint hus hvor mor og tre ugifte søstre bor sammen. En morsom sammensetning!

Tilbake til bursdagsfeiringen. Det begynte som en koselig og rolig samling. Som tiden gikk ble vi introdusert til div fingermat og så begynte lekene. Stollek, danselek,pinjata og en lang stagedive. Ikke nok med at varmen steg med at vi lekte, men stadig seg det flere og flere folk inn. Både venner og ukjente:)

En stor kveld for en stor dame! Og gutta stakk av med seieren på gave: rosebuketten på bildet. Jepp!

_kristian

Kveldens hatt: Johan