Min siste dag på jobben.....

Min siste dag ute på banene er over. Rart, vemodig og trist. Vanskelig å si hade til mange gode fjes. Noen ser jeg kanskje igjen, andre ikke. Noen har jeg blitt godt kjent med, andre vet godt hvem jeg er. Mange timer har vi ihvertfall hatt sammen. Og alle har vært gode, og minner som er mer en kun en fotballtrening eller en rund ball.

Det er fantastisk å se tilbake på hva jeg har fått vært med på å oppleve. Så mange forskjellige jeg har fått møte. Hvor mange jeg har sett glede seg over å gå på en fotballskole. Se stolte fedre som stråler som sola når sønnene spiller kamper. Oppleve et engasjement av en foreldreflokk på 30 stk som lager mer liv enn en Tippeligakamp på Briskeby. Se en utvikling hos mange av guttene med fotballen, men også til bedre gutter som tar ansvar. Møte mennesker som med det lille de har også bryr seg om de rundt seg. Se et prosjekt utvikle seg og som kan bli en instutisjon i samfunnet ute i Flor de Bastion(slumområdet). Ja, kan oppsummere i det uendelige(nesten...).

I dag, fredag, er det 2 uker til jeg setter meg på flyet retning kjære Norge. Det blir rart, men også godt å komme hjem igjen. Den kommende uka skal en gjeng av oss nordmenn her nede prøve å bestige Cotopaxi, et fjell, 5897 m.o.h. Det er høyt, og ja, vi skal være forsiktige. Den siste uka går med til å si hade bra på en god måte til alle de bra folka jeg har blitt kjent med her nede. Det kommer mer om inntrykk, opplevelser og oppsummeringer senere. Men et lite pip, og jeg sier bare følg med.....

_kristian

Sammen med noen av gutta fra Tiwinsa. For en gjeng:)