Kanskje skrevet om bussene i dette landet før? Men i dag var jeg med på litt av en kjøretur. Bussjåføren bare ga full gass, og bussen ble med. Standaren er jo ikke helt som hverken Mjøsbuss eller Oslo sporveier kan en vel si. For der satt jeg og Andrea i en stor fart. Og i hvilket bråk vi satt i. Det var som at det ikke var en eneste ting på hele bussen som satt fast. Det rista og dura som om alt var løst. Det lo vi godt av!
Kvelden i kveld var vi på kirkebesøk i en menighet på Isla, et slumområde her i byen. Og igjen kom smilet om munnen. Det er nok av episoder med mennesker eller ting som fremkaller et smil her i Ecuador. For der satte de igang med høylytt allsang. Det var jo surt og greit det, men det beste: det hele ble kompet av en herlig gammel mann i blå blazer, og det helt feil. Han klimpra i vei, bom her og bom der....hehe, det var bare å stå der å klappe i 10-15 min å nyte denne opplevelsen, mannen i blå blazer var stor i kveld, og han hadde jeg ikke fått med meg hvis det ikke hadde vært for at jeg er her i Ecuador. Jepp.
_kristian
2 kommentarer:
Haha, det er alltid like morsomt når noen synger eller spiller skikklig feil eller falskt!
Jeg har hvertfall dummet meg ut sånn mange ganger selv!
Hei Kristian! Det trasker og går skjønner jeg. Det er så spennende å lese hvordan det går med deg =) Gleder meg til å se deg igjen! All Jesu velsignelse i den tiden du har igjen!!! Klem
Legg inn en kommentar