Karneval er en stor ting i Ecuador, som generelt her i Sør-Amerika. Vi snakker ikke helt som assiasjonene til Rio, men folkeliv er det snakk om.
Helgen ble igjen tilbrakt i Puerto Lopez, den rolige fiskelandsbyen ved Stillehavet. Men denne gangen ikke så stille. Det var folk overalt. Hoteler og hosteler var fulle. Folk bodde på stranda, og det var liv døgnet rundt.
Forrige gang vi var i Puerto Lopez var det nesten ikke en sjel i gatene, og stranda eide vi nokså alene. I helga var det sill i tønne. Familier koste seg sammen på stranda og kjærstepar hadde en idyllisk ramme for pleie av forholdet:)
The big thing: vannspruting. Spesielt mine kvinnelige medvoluntører var utsatt. Biler kjørte i gatene og dynka tilfeldig forbipasserende. Noen ganger kom det store vannbomber fra takene, så du var ikke trygg et sted....
Morsom feiring for folk da, og dansing og musikk var jo så klart blant ingrediensene.
En opplevelse å ta med seg, og et minne rikere...
_kristian
PS: en GOD følese: gå alene i mørket, høre Stillehavet kaste seg innover stranda, se opp på himmelen der stjernene ligger tett i tett i en stripe over himmelen. Trekke inn den friske lufta, tenke på at du er helt vannvittig langt unna hjemmefra, og har det nydelig. D.S
4 kommentarer:
Hei hei, bra det går bra med deg. Det høres ut som du får med deg mye bra, Mia snakker varmt om prosjektet. Fortsatt Guds velsignelse, Kristian. Vi savner deg!
Jeg har hørt rykter om de vannkrigene. De driver med det i andre deler av verden også.
Ha det topp.
Godt å høre det går bra Kristian!
Så utrolig nydelig du skriver Kristian! Jeg liker å lese skildringene dine. Det var gøy med ny oppdatering igjen! Jeg må innrømme at jeg ikke blir misunnelig i det hele tatt.. og det er jo bra, her vi sitter med skolearbeid oppetter øra og søvnmangel. Dessuten skal jeg ned til Larsen og gjengen i morgen :D Så Norge er topp! Selv i februar!
Legg inn en kommentar