Akkurat nå er klokka i Guayaquil:



mandag 19. mai 2008

Fotballkamp med gutta i slummen


( Vann er ikke oppskrytt!)

Søndagsmorgen. En hel bil gjør seg klar for avreise fra Casa Alianza. Bilen fylt til randen med en salig blanding av misjonærer og volentører. Målet for turen er Blocke 17( en av banene vi jobber på) hvor vi skal spille kamp med de eldste gutta på fotballskolen. De er med i en turnering som lokalkomitéen( hver bane i fotballprosjektet har en slik, kontaktpersoner) arrangerer for hele Flor de Bastion( stort område i nord hvor Misjonsalliansen jobber). Hele 15 lag er med, stort sett voksne mannfolk. Stor prestisje i dette. Fotball er jo nummer 1 her i landet.

Vi kommer ut, blir møtt av smile og fornøyde ansikter som ser «alle» som skal være med å spille med de. Forventingene er store til at vi skal komme å «hjelpe» de med en seier. Etter tidligere resultater trenger de nemlig litt vikingguts og norsk kynisme.

Kampstart kl 10. En god mix av gutter og oss nordmenn har entret banen, klar for kamp, etter en noe kaotisk teamtalk før start, ikledd våre røde Misjonsalliansen trøyer. Rundt banen er det nok av folk; andre lag, tilskurere, folk som benytter muligheten til å selge diverse saker og ting(mat), unger, dyr, ja, rett og slett en eksotisk atmosfære. Sola skinner og temperaturen bare stiger og stiger.

Kampen går ikke helt strålende for vår del. Ikke alle som har fått de perfekte rollene, og ballen spretter hit og dit, pasninger det samme. Vi har noen skudd på mål, mens Johan har kontroll i andre enden. Etter en glipp i forsvaret scorer det andre laget målet sitt. Og siden vi ikke klarte å score, dog meget nærme, misjonær Bjerkreims langskudd med retning krysset, gikk dessverre 4 mm for høyt, og i krysstanga, nærmere, så resultatet altså 1-0. Tap dessverre. Men som mamma sier; «noen må jo tape, selv om jeg selv foretrekker uavgjort.»

Uansett. Vi fikk endelig spilt sammen med gutta. Etter pause pga hundebit og reise fikk jeg benyttet muligheten i dag. Og det var stort. 

Gutta har et stort forbedringspotensial, og har mye å hente fotballmessig på ting som er lette å lære. Men gøy å merke i dag de stegene har tatt bare mens jeg har vært her. Så gjenstår det bare at de lærer seg fotballens nøkkel. Bruke hverandre, 11 spillere tilsammen, som et felleskap for å sammen klarte å skape resultater. Og tenk når disse 15-18- åringene også tar med seg slike verdier ut i hverdagslivet sitt. Det å stole på hverandre, gi tillitt, gjøre ting sammen, med hjelp av hverandre skape resultater. Da får ikke bare Flor de Bastion noen gode fotballspillere, men gode mennesker som kan være med å skape et bedre liv, der de er. Det fortjener et Amen!

_kristian


Trond med gutta boys. Alltid en tommel til kameraet, selv etter tap...

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det fortjener et stort Amen! Godt å høre om hva som skjer.

David Aasen sa...

Står nesten til en fredspris den avslutningen der, eller i det minste spalteplass i Mot Målet.
Godt å høre at du overfører ikke bare fotballverdier til gutta boys, så skal vi se om vi får testa helligheten din når du kommer hemmat. Neia.
Prekæs!

Jenny Therese Korsnes Aasen sa...

Heipådeg Kristian! Jeg venter spent på mail på jkorsnes@gmail.com.

Kozmoz