Min siste dag på jobben.....

Min siste dag ute på banene er over. Rart, vemodig og trist. Vanskelig å si hade til mange gode fjes. Noen ser jeg kanskje igjen, andre ikke. Noen har jeg blitt godt kjent med, andre vet godt hvem jeg er. Mange timer har vi ihvertfall hatt sammen. Og alle har vært gode, og minner som er mer en kun en fotballtrening eller en rund ball.

Det er fantastisk å se tilbake på hva jeg har fått vært med på å oppleve. Så mange forskjellige jeg har fått møte. Hvor mange jeg har sett glede seg over å gå på en fotballskole. Se stolte fedre som stråler som sola når sønnene spiller kamper. Oppleve et engasjement av en foreldreflokk på 30 stk som lager mer liv enn en Tippeligakamp på Briskeby. Se en utvikling hos mange av guttene med fotballen, men også til bedre gutter som tar ansvar. Møte mennesker som med det lille de har også bryr seg om de rundt seg. Se et prosjekt utvikle seg og som kan bli en instutisjon i samfunnet ute i Flor de Bastion(slumområdet). Ja, kan oppsummere i det uendelige(nesten...).

I dag, fredag, er det 2 uker til jeg setter meg på flyet retning kjære Norge. Det blir rart, men også godt å komme hjem igjen. Den kommende uka skal en gjeng av oss nordmenn her nede prøve å bestige Cotopaxi, et fjell, 5897 m.o.h. Det er høyt, og ja, vi skal være forsiktige. Den siste uka går med til å si hade bra på en god måte til alle de bra folka jeg har blitt kjent med her nede. Det kommer mer om inntrykk, opplevelser og oppsummeringer senere. Men et lite pip, og jeg sier bare følg med.....

_kristian

Sammen med noen av gutta fra Tiwinsa. For en gjeng:)

Fotballkamp med gutta i slummen

( Vann er ikke oppskrytt!)

Søndagsmorgen. En hel bil gjør seg klar for avreise fra Casa Alianza. Bilen fylt til randen med en salig blanding av misjonærer og volentører. Målet for turen er Blocke 17( en av banene vi jobber på) hvor vi skal spille kamp med de eldste gutta på fotballskolen. De er med i en turnering som lokalkomitéen( hver bane i fotballprosjektet har en slik, kontaktpersoner) arrangerer for hele Flor de Bastion( stort område i nord hvor Misjonsalliansen jobber). Hele 15 lag er med, stort sett voksne mannfolk. Stor prestisje i dette. Fotball er jo nummer 1 her i landet.

Vi kommer ut, blir møtt av smile og fornøyde ansikter som ser «alle» som skal være med å spille med de. Forventingene er store til at vi skal komme å «hjelpe» de med en seier. Etter tidligere resultater trenger de nemlig litt vikingguts og norsk kynisme.

Kampstart kl 10. En god mix av gutter og oss nordmenn har entret banen, klar for kamp, etter en noe kaotisk teamtalk før start, ikledd våre røde Misjonsalliansen trøyer. Rundt banen er det nok av folk; andre lag, tilskurere, folk som benytter muligheten til å selge diverse saker og ting(mat), unger, dyr, ja, rett og slett en eksotisk atmosfære. Sola skinner og temperaturen bare stiger og stiger.

Kampen går ikke helt strålende for vår del. Ikke alle som har fått de perfekte rollene, og ballen spretter hit og dit, pasninger det samme. Vi har noen skudd på mål, mens Johan har kontroll i andre enden. Etter en glipp i forsvaret scorer det andre laget målet sitt. Og siden vi ikke klarte å score, dog meget nærme, misjonær Bjerkreims langskudd med retning krysset, gikk dessverre 4 mm for høyt, og i krysstanga, nærmere, så resultatet altså 1-0. Tap dessverre. Men som mamma sier; «noen må jo tape, selv om jeg selv foretrekker uavgjort.»

Uansett. Vi fikk endelig spilt sammen med gutta. Etter pause pga hundebit og reise fikk jeg benyttet muligheten i dag. Og det var stort. 

Gutta har et stort forbedringspotensial, og har mye å hente fotballmessig på ting som er lette å lære. Men gøy å merke i dag de stegene har tatt bare mens jeg har vært her. Så gjenstår det bare at de lærer seg fotballens nøkkel. Bruke hverandre, 11 spillere tilsammen, som et felleskap for å sammen klarte å skape resultater. Og tenk når disse 15-18- åringene også tar med seg slike verdier ut i hverdagslivet sitt. Det å stole på hverandre, gi tillitt, gjøre ting sammen, med hjelp av hverandre skape resultater. Da får ikke bare Flor de Bastion noen gode fotballspillere, men gode mennesker som kan være med å skape et bedre liv, der de er. Det fortjener et Amen!

_kristian

Trond med gutta boys. Alltid en tommel til kameraet, selv etter tap...

En morgen i Tiwinsa

Det er morgen. Hanen galer, fuglene kvitrer og Ragaton musikken utfyller hverandre til en eksotisk blanding av lyd for øret. Jeg har akkurat entret, med min medvolontør, Andrea, fotballbanen i Tiwinsa, klare for en ny treningsøkt. For nøyaktig 3 måneder siden sto Andrea og jeg på samme stedet, og så en elv, med vannet fra hele nabolaget, komme utover banen og lage en stor innsjø av det hele. Siden vår første dag i Tiwinsa har det vært en dårlig baneløsning for denne delen av fotballskolen. Tomten er der, men pga regntiden har byggearbeidet latt vente på seg, og kan hilse fra vår misjonær om at det har vært diverse utsettelser og andre ulike kjepper i hjulene.

Derfor var det fantastisk å komme til banen i dag tidlig. Der, midt mellom bambushus og Pilsnerreklamer(det store ølmerket i landet), der lå det i dag morges en stor og flott fotballbane liggende klar for oss. 100x60 m, FIFAs internasjonale mål, midt i slummen. En bane som gir barna her et aktivitetstilbud som er sunt, en fotballskole som vil noe mer enn kun å få frem talentet, en bane som kan være med å skape noe positivt med hele nærmiljøet. Dette er det stort å være en del av. Møte trøtte unger som er klar for en fotballøkt før det bærer videre til skole senere på dagen.

Og flere vil være med. Propagandarunder på ulike skole som kretser til banene for dagen. Informasjonsmøte for foreldre og barn, og stadige nye vil være med. Tall som 24, 17, 26, 45 og 80 med nye innskrevne. Det er tall som gjør at en fotballvolontør får mer å holde orden på, men samtid ikke noe mer gleder mitt hjerte. Flere og flere barn får denne muligheten til å delta. Det er dette som er cluet med arbeidet til Misjonsalliansen; være med å gi menneskene muligheter. 

Så hva er vel bedre en tirsdags morgen, å se at det nytter. Og selv kunne bidra til at andre også kan kjenne gleden med en liten rund ball. Og itillegg det geniale med idretten, den inneholder så mye mer enn kun en ball. Muligheter.....

_kristian

PS

Sjekk også en sak på Lamitad.no. Der beskrives det arbeidet vi gjør med fotballprosjektet bra, artikkelen; «Fotball er viktig!». DS